Forskningsprosjekt

NTNU trenger hjelp til å kartlegge ribbemaneter.
Noe du vil være med på?
Vi trenger en koordinator her på sørlandet.

Se opp for manetene, de er kulere enn du tror!

Hva er maneter?


Maneter beskrives som geleplankton, med skålformet kroppsform. Navnet er ikke en systematisk betegnelse på en dyregruppe, men heller en form som finnes hos nesledyr (Cnidaria) og ribbemaneter (Ctenophora). Maneter er utbredte, men ofte utelatt i de fleste miljø- og overvåkningsprogrammer. Det er flere faktorer som spiller inn, men kanskje først og fremst fordi de er en krevende dyregruppe å arbeide med, både taksonomisk og morfologisk. De er skjøre organismer som lett blir ødelagt under prøvetaking og konservering, primært fordi de mangler noen form for harde kroppsdeler. Som en følge av dette er deres økologiske rolle ofte misforstått, noe som kan gi et uklart bilde av marine økosystemers struktur og dynamikk. Geleplankton har fått mye oppmerksomhet de siste årene, spesielt på grunn av potensielle sammenhenger mellom menneskelig aktivitet og økning i antall maneter. Men til tross for dette, sitter vi fortsatt igjen med flere ubesvarte spørsmål som, hvor de befinner seg og hvordan de tilpasser seg.

 

Fra plage til produkt?

I prosjektet GoJelly, som NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) er den del av, er målet å se nærmere på interaksjonene mellom maneter og miljøet. GoJelly ønsker å gjøre maneter om til noe vi kan bruke. Noen av ideene er blant annet å bruke maneter til fiskefor, kosmetikk og biofilter for mikroplast. Det er derfor nødvendig at vi vet hvor manetoppblomstringene befinner seg, og hvordan de påvirkes av økosystemet rundt. GoJelly skal fokusere på stormaneter, blant annet glassmaneter og brennmaneter. Disse nesledyrklassene har nokså kompliserte måter å formere seg på. Manetene man ser i havet hver sommer stammer fra små polyppkolonier, de slipper ut bittesmå maneter som senere vokser til å bli større maneter. Hvor disse polyppkoloniene befinner seg og hvor mange det er, er noe vi vet svært lite om. Det er nettopp dette vi i GoJelly-prosjektet ønsker å finne ut av.

 

Kartlegging av Ribbemaneter langs Norskekysten

”Sea gooseberries – native aliens in Norwegian waters” er et UiT (Norges arktiske universitet) prosjekt, finansiert av Artsdatabanken, som skal fokusere på kartlegging av ribbemanetdiversiteten langs Norskekysten. Til tross for store kunnskapsgap så vet vi noen ting om ribbemanter. Vi vet at de tolererer store endringer i temperatur og saltholdighet, at de har et stort vekstpotensial og en hurtig reproduksjon. De tåler også lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og dermed krymper i størrelse. Gunstige vekstbetingelser beskrives ved rikelig tilgang på planktonføde, dette kan resultere i masseoppblomstringer. Likevel mangler vi en grundig og systematisk oversikt over ribbemanetartene som befinner seg i våre farvann.

Derfor skal vi gjennom en kombinasjon av dokumentering av levende organismer, morfologiske undersøkelser og molekylære teknikker anskaffe en oversikt over hvilke arter vi har langs kysten, og deres utbredelse. Dette er et viktig fundament for videre forskning på denne, frem til nå, nesten ukjente dyregruppen.

 

Hva ønsker vi fra dere?

Maneter er ansett som en av de vanskeligste gruppene av pelagiske dyr å studere og Norges kyst er lang. Vi ønsker derfor hjelp fra dere i begge prosjektene. Vi ønsker å samle bekreftede observasjoner (i form av bilder) av ribbemaneter og/eller polypper i Norge, slik at vi kan tilegne oss en bedre forståelse og kunnskap omkring når det er høy tetthet og mulige oppblomstringer av ribbemaneter og polyppkolonier. I tillegg til dette håper vi at dere kontakter oss om dere oppdager en oppblomstring eller har annen relevant informasjon som kan være nyttig i en slik sammenheng. Nøl ikke med å ta kontakt om dere ønsker mer informasjon, så skal vi svare så godt vi kan.

 

Ellie Johansen og Matias Einer Rekstad (MSc kandidater ved NTNU, Institutt for Biologi)

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.