Mandag 13/11-2017 hadde vi den årlige samlingen med klubber fra distriktet.

Ulykker.

Sigurd Paulsen fra Norges Dykkerforbund informerte om 6 dødsulykker siste året. Det er vanskelig å lære noe fra ulykkene. Politidistriktene tar hånd om medisinske og hendelsesrapporter etter ulykker. Disse kommer dessverre ikke til den ulykkeskommisjonen som dykkerforbundet ønsker å ha.
Noen momenter går igjen:
Ofte utenlandske dykkere.
Dårlig vedlikehold på utstyret.
Ofte eldre og svært erfarne dykkere.
Organisert dykking i klubber har få ulykker.
Man kan ikke trekke noen konklusjoner ut fra de sparsomme opplysningene man har.
Et moment under diskusjonen var at når man drar på dykkertur så ønsker man å få mest ut av turen. Det gjelder dykkemessig og sosialt. Ofte mange dykk på kort tid.

Hendelser i klubbene.

Dykking ved Grønningen. Dykkebåten fikk tau i propellen og var derfor ikke i stand til å hente dykkere i overflaten. Noen svømte bort til båten. Andre i land på holmer og skjær. Situasjonen var på ingen måte prekær. Propellene måtte av og verktøy sviktet. Kystradiostasjonen ble kontaktet og det ble bedt om assistanse. Det bli ikke varslet som en nødsituasjon. Redninsskøyta var i Lillesand og det var lite båter i området. Ting tok derfor lang tid.
Dykkeledelse mens man prøver å få båten i gang og ikke har kontroll på hvor dykkerne er frustrerende. Vi var alle enig om varsling om assistanse, hjelp eller nød kanskje har en litt for høy terskel.
Telenor Maritime radio har oppfordret oss til å kalle opp kystradiostasjonene og gi beskjed om hvor vi dykker. Hvor mange vi er, hvilken båt vi har, og når vi er ferdig. Og gi beskjed når vi er ferdige. Da senker vi terskelen for å varsle, og hvis man trenger hjelp er allerede mye informasjon på plass.

Nedkjølt dykker.
En relativt fersk dykker fikk vann i drakta. Situasjonen ble ikke oppfattet av meddykker og dykket ble fullført på vanlig måte. Dykkeren var så nedkjølt at han trengte assistanse i overflaten.
Tips og råd rundt nye dykkere er at vi erfarne må tilpasse dykkene etter de med minst erfaring.
Nye medlemmer vil ofte gjøre ting som de ikke er komfortable med. «De vil jo ikke være til bry».
Man ser jo at de som har dykket sammen noen hundre dykk kommuniserer på mange måter. Et sveip med lykta for å vise OK, et nikk, øyekast osv. Som et gammelt ektepar. Man vet hvordan den andre har det.
Det tar tid å innarbeide slike ting.
De dykkerne man ikke har dykket med før. Vær veldig oppmerksom. Snakk med dem. Ikke ta det for gitt at alt er ok selv om de ikke sier noe.

Rebreather

Karl Klungland informerte ga oss god informasjon om apparater og sikkerhetsanordninger i disse. De krever opplæring og må brukes jevnlig. Med riktig bruk og vedlikehold gir disse god sikkerhet. En stor investering som gir fornuftig pris pr dykk når man regner gassforbruk. Søgne Dykkerklubb har et aktivt og kunnskapsrikt miljø med rebreathere.
Som dykkeleder må man kontrollere at de har draktgass og slange tilkoblet før dykk. Og vite at det ikke kommer bobler fra dem.

Arbeidsdykker

Bjørn Torsøy fra OE Hagen dykkerfirma viste oss bilder og video fra arbeidsdykking.
Han hadde stort fokus på HMS, Sikker Jobb Analyse og hvilket utstyr som brukes.
Radio og video til dykkeleder. Luft fra overflaten. Mobilt trykk kammer og et team på overflaten. Lektere, containere med utstyr, lastebiler og båter.
Det kreves litt for å skape en trygg arbeidsplass.
Som sportsdykkere får jo forespørsler om forskjellig. Vi «skal bare» legge ut noen moringer, kloakk og vannledninger. Fundamentere ei brygge, heve noen båter og annet småtteri.
Feste tau i en teine eller sykkel. Eller svømme rundt med et videokamera skal vi nok klare. Annet får vi sportsdykkere overlate til de med riktig utstyr og kompetanse.